Fakta om Rjukanbanen
Rjukanbanen var fra starten navnet som ble brukt både om Vestfjorddalsbanen (16 km), fergestrekningen over Tinnsjøen (30 km) og Tinnosbanen (30 km). Det hele var en del av transportlinjen Skien-Saaheim (130 km). (Illustrasjon hentet fra boka "Reisen med Rjukanbanen", Maana forlag 2010)
Bygget som transportåre av og for industriselskapet Norsk Hydro, men åpen for alminnelig trafikk fra åpningen i august 1909.
Rjukanbanen var fra starten navnet som ble brukt både om Vestfjorddalsbanen (16 km), fergestrekningen over Tinnsjøen (30 km) og Tinnosbanen (30 km). Det hele var en del av transportlinjen Skien-Saaheim (130 km).
Rjukanbanen har de eneste jernbanefergene som noensinne har gått på en norsk innsjø. Motorfergen «Storegut» fra 1956 og dampfergen «Ammonia» fra 1929 er bevart og er i dag fredet som kulturminner.
Godstog med salpeterlast fra fabrikken på Rjukan i 1911. ©Maana forlag.
Som den første normalsporede jernbanen i Norge, gikk Rjukanbanen over til elektrisk drift i 1911, samme år som den nystartede fabrikken på Rjukan sendte av gårde sin første last med ferdigvare. Thamshavnbanen var for øvrig den første jernbanen med gods og passasjertrafikk som ble elektrifisert i Norge i 1908, men den var smalsporet.
Rjukanbanen hadde på det meste 117.238 reisende (driftsåret 1960/61) og en godsmengde på like over 700.000 tonn (1960/61 og 1961/62).
20. februar 1944 ble Rjukanbanens ferge D/F «Hydro» senket på Tinnsjøen av norske sabotører på oppdrag fra London. Aksjonen stanset en stor forsendelse av tungtvann til det tyske uranprosjektet, som de allierte fryktet kunne ende med tysk seier i atomkappløpet. 18 mennesker omkom.
Dampfergen Hydro sjøsettes i 1914. I 1944 ble den senket på Tinnsjøen av norske sabotører. ©Maana forlag.